But she's not gone.

She's not gone. She still loves you.
It's just that she havent got the time for it.
She's in a hurry now. She must make it, and she will.
But she's not gone. She still loves you.

She's not human at all, but my heart is hers.
Just because she said so.

Du skal få en reise gjennom hodet mitt.

De menneskene som kjenner meg vet at jeg tenker mye. De som ikke kjenner meg vet det nå. Tankene går fra a til å og lenger enn som så. De fleste tankene jeg har er absurde, ting andre kanskje ikke tenker på og ting som kan skremme den tøffeste. Jeg filosoferer mye på vårt opphold her på Jorden. Hva vi gjør her, hvorfor vi er plassert her, hvor lenge vi skal være her og hva som er meningen med det. Og mens jeg tenker på dette så prøver jeg selv å finne meningen. Jeg har mange teorier. Og har mang en gang tenkt på å dele disse med leserene av denne bloggen. Men så har jeg aldri kommet så langt, for i det samme jeg tenkte jeg skulle gjøre det så kom det plutselig en annen tanke i hodet mitt som tok opp plassen og som gjorde delen av det å dele dette med dere bare pitteliten og ganske ubetydelig. Men i disse dager så har jeg begynt å skrevet på noe. Noen vil vel kategorisere det som konspirasjoner. Og noe av det er vel det. Men hvertfall, hold dere fast. Om ikke så altfor lenge skal dere få bli med på en reise gjennom hodet mitt og mine tanker. Håper du takler det.

"Årets skumleste film"

...eller mente du "årets dårligste film"? Jeg var på Paranormal Acticity idag med noen venninner og mamma. Vi hadde gledet oss utrolig mye til å se årets såkalte skumleste film. Men det ble en stor skuff hele opplegget. Jeg synes filmen var utrolig dårlig, jeg klarte ikke skvette en eneste gang. Og det var bare kjedelig. Terningkast 0, siden jeg hadde forventet så utrolig mye og fikk så lite tilbake. Mamma derimot var fryktelig redd, men nå skvatt jo hun allerede på reklamen da.

For de som kjenner meg så vet de at jeg ikke er særlig spirituell av meg. Jeg tror ikke på demoner, spåkoner, synske, healing og det som verre er. Men likevel lot jeg meg friste og jeg ble spådd i forrige uke. Og jeg må bare få si, IT WAS AMAZING! Jeg ble så utrolig skremt/redd/sjokkert av resultatene. Så nå stryker jeg spåkoner og synske, eller klarsynte som det heter på fint, fra "ikke-tro-på" listen min.

Jeg har fått speilreflekskamera til jul, så nå blir bloggen piffet opp med litt bilder fremover også. Det er jo moro, er det ikke? Jaaaaaaaa!

Pattis har blitt stor, jeg har byttet ut touch mobil med en herlig sony med taster og priser meg lykkelig for det, nyåret skal bli fyllt med trening og sunt kosthold, reising og jeg skal begynne å studere. Ikke akkurat nå, men i løpet av kort tid forhåpentligvis. Så kanskje det blir et år av 2010 også. Hvem vet, hvem vet.

Hva, hvorfor

Hva ber du om før du legger deg til å sove? Hva gir deg smerte? Hva håper du på? Hva tenker du på akkurat før du sovner, og hva er det aller første du tenker på når du våkner? Når gråter du, og hvorfor? Hva får deg til smile, og hvor ofte smiler du virkelig fra hjertet fordi du faktisk mener det? Hvor mange ganger ler du når du aller helst vil gråte? Hvorfor forteller du ikke at du elsker? Hvorfor later du som at du er så tøff når du egentlig har like stort behov for å ty til tårer som alle andre?

Imagine

Tenk hvis det er vi to som skal være. Jeg vet det bare ikke enda. At en dag skal jeg elske deg så mye at det gjør vondt. Jeg kommer til å være livredd for at du skal forsvinne. Hver gang du stryker på meg, holder i meg eller sier navnet mitt så kommer det til å kile i magen min. Du kommer til å holde rundt meg til jeg sovner, og være der på morgenen for å elske meg. Tenk hvis..

Jeg har så mye jeg vil skrive, så mye jeg vil si. Jeg vil få det ut. Hyle det ut, rope det høyt. Men jeg får ikke til. Jeg klarer ikke.

Nattens Playlist

Chase Coy - Never had the courage
Tanya Stephens - Its a pity
Bethany Joy Galeotti - Halo
Kymani Marley ft. Cherine - One by one
Gabrielle - Out of reach
The Eagles - Hotel California
La Roux - In for the kill
The Fugees - Killing me softly
A Fine Frenzy - Almost lover
David Guetta - Sexy Bitch
Dj Tiesto - A new dawn
Dj Tiesto - Silence
Dj Tiesto - Adagio for strings
Lifehouse - Storm
Robert Pattinson - Let me sign
Rihanna - Russian roulette
Rihanna - Run this town
Bob Marley - Redemption song
Bob Marley - Stir it up
Manu Chao - Clandestino
Manu Chao - Mala vida
Elissa - Awakher el shita
Lara Fabian - Soleil soleil

When pen meets paper

I dette tilfellet, når hånden treffer tastaturet. Det er utrolig lenge siden jeg har skrevet, og jeg kunne virkelig ønske at jeg hadde titusen ting å fortelle om nå, samt legge med alle mulige kule bilder og alle hadde bare blitt sånn "wooow, ohwowow, aahhhwowow". Men, det skjer ikke.

Nå er det advent, og det betyr jo ikke annet enn at det snart er jul. Skal jeg glede meg eller skal jeg ikke? Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ikke ville glede meg til jul. Aller helst ville jeg få mamma og lillebror med på å dra til varmere strøk i julen. Selvfølgelig var ikke mamma enig i det, da hun er en jule-ekstremist. Og med den moren jeg har så er det faktisk nærmere umulig å ikke glede seg til jul. Hvem klarer vel å motstå når første helgen i advent starter med julemat, julelukt, julelys, julestaker, julefat, julemusikk, julekaker, julebrus, julesjokolade, juleplanter, julegardiner, julelykt, julesokker, og jeg kunne fortsatt dette ut i evigheten. Nå gleder jeg meg til jul. Sånn skikkelig på ekte. Jeg stor gleder meg. Gleder meg til pakker, sammenkomsten av familie, julestrømpe, juletv, julekos og brente mandler. Bli vekt på morran av lillebroren min for å se på juletv høres også ut som idyll i mine ører akkurat nå. De tok meg vist i år også!

Igår hadde jeg en skrekkslagen opplevelse. Jeg hadde en photoshoot med babyen min. (som da er hunden min) Av og til må jeg bare fange henne på kamera for hun er så nydelig at det blir ubegripelig til tider. Så etter 26 bilder med blitz skjedde det jeg aldri hadde trodd. Hun lå da, og tok på en måte forbeine i kryss og de bare ristet. Jeg trodde hun hadde epilepsi, og det er jo ikke noe rart om du tror det etter x antall bilder. Jeg var så redd at jeg ikke klarte å reagere med det første. Morsinstinktet kom frem og hjertet var oppi hjernen for å si det sånn. Jeg var så redd og trodde faktisk at hun kom til å dø. Heldigvis var det ikke noe farlig og Pattis har det kjempe bra. Bildene kan jeg legge ut når jeg finner kabelen til kameraet.

Hvil i fred Regine Stokke

Dette innlegget går til Regine Stokke. Jeg kjente henne ikke, men som mange tusen andre mennesker så leste jeg bloggen hennes av og til og følte der at jeg ble litt kjent med henne. Det er utrolig trist og urettferdig at noe som dette skal skje. Og alle mine tanker, kondolasjoner og medfølelse går til familie, nære, kjente og bekjente. Hvil i fred.

Grip dagen i dag, bruk dagen i dag. Fortell alle dine nære og kjære at du er glad i dem, bruk tid på å sette pris på det du liker og de du er glad i. Ta vare på alt du har, vi vet aldri hva som kan skje. Og livet kan være temmelig urettferdig.

Jeg skal bli brevvenn, forhåpentligvis.

Jeg har nå skrevet brev til flere fengsels innsatte i USA. Og skal kjøpe frimerker imorgen for å få postet de. Gleder meg til å få de sendt. Og kommer til å vente som en gal på svar. Jeg synes da dette er kjempe spennende. Mye sykinger på siden jeg sjekket ut også. Herregud, ble litt redd av noe jeg leste der. Om du er interessert i og sjekke ut så kan du hvertfall gjøre det på : http://convicthouse.com.

Farsdag

Da vil jeg gratulerer alle fedre der ute. Store gratulasjoner til min far. Som er den desidert aller beste i hele verden. Ingen er som deg, og du kan ikke beskrives med ord. Du er bedre enn noe som helst annet i verden. Og ingenting kan noen gang erstatte deg. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.

Innflyttet

Da har vi pakket, bært, innredet og nå bor vi. Deilig å komme seg litt i orden. Nå er det soverommet mitt som gjenstår. Gleder meg til å innrede der. Det er så stort og fint der. Nå er mamma og en kamerat på besøk, pizzaen står i ovnen og kvelden blir foran tvn. Stephanie og lillebror kommer senere. Og Pati gullet mitt skal overnatte. Blogges litt mer senere, nå skal jeg spise hjemmelaget pizza!

Independent girl?

Imorgen blir en kjempe stor dag for meg. Jeg skal nå prøve å flytte ut hjemmefra. Legg merke til at jeg skrev prøve, og jeg mener det. Det er et kjempe stort steg for meg å gjøre dette. Og jeg kjenner allerede nå at jeg er gråten nær. Det er nesten litt vondt å skrive om det, for da ble det plutselig realistisk. For dem som ikke kjenner meg og som leser bloggen, så er jeg overavhengig av mammaen min og lillebroren min. Og jeg kan ikke se for meg å ikke bo sammen med dem. Selvom jeg bodde et år på Tingvoll og 3mdn i Spania. Men da jeg var på Tingvoll hadde jeg det i hodet at jeg var der for å gå på skole. Og når var i Spania så tenkte jeg at jeg var på ferie. Nå er det litt annerledes. Selvom jeg ikke blir lenger unne enn 20 minutter med gåing fra det som alltid vil være hjemmet mitt. Jeg gleder meg litt også fordi nå får jeg tatt frem alt det fine jeg kjøpte meg på Ikea for noen mnd siden. Og for at jeg får "walk in closet" på soverommet mitt og speil over alt. Men likevel så kjenner jeg det gjør meg trist. Jeg velger jo dette helt selv. Men jeg blir likevel litt trist. Jeg får hvertfall prøvd det nå. Og som mamma sier: "det skader deg ikke å bli litt mer selvstendig Jamilla. Mamma og hjemmet ditt kommer alltid til å være her uansett om du finner ut at dette ikke passer for deg." Gud, jeg elsker mammaen min. Nå skal jeg legge meg så jeg våkner imorgen til pakking og timer med løfting og vasking. Får litt muskler da hvertfall. Og en unnskyldning for en skikkelig "Madonna-fest".

Empty

Nå er jeg helt tom. Totatally empty. Jeg synes faktisk det er verre å kjenne seg tom, enn å være sint, deprimert osv. For når du er tom så er du bare helt tom. Og det fører vel sjeldent til noe godt. Æsj, dette er ekkelt.

Drømmebaby

Igår så hadde jeg en helt syk drøm. Jeg drømte at jeg fikk en sønn. Og det syntes først at jeg var gravid da jeg fødte. Før det så var alt helt vanlig. Så jeg ble temmelig sjokkert i drømmen min da jeg plutselig hadde et barn i armene. Jeg var også utrolig redd og hadde store forklaringsproblem fordi sønnen min var helt lys. Og hadde lyse krøller. Utrolig mye hår for å være nyfødt. Jeg klarte ikke huske hvem som var faren, og egentlig ville jeg holde det hemmelig at jeg var blitt mor. Men av en eller annen grunn så publiserte jeg det på facebook og skrev "det er deilig å være mor, jamilla elsker barnet sitt av hele sitt hjerte." Og alle begynte da å spørre meg hvem som var faren og jeg hadde ikke peiling så hver gang jeg ble spurt så prøvde jeg å overse sprøsmålet på en smart måte. Det skumleste i drømmen var å prøve å holde dette skjult for pappaen min. Når jeg våknet så var jeg utrolig lettet. Men det som er totalt speisa er at jeg kjenner den der "kjærlighetsfølelsen" for drømmebabyen min i kroppen enda. Helt sykt. Vi må nok ha blitt veldig så knyttet.

Wayfarer (nerdebriller)

Hva synes du om disse? Jeg for min del forguder disse og har kjøpt meg flere par. De frisker fort opp en ellers så kjedelig look. Dessuten har jeg fått høre at jeg ser intellektuell ut med de.

1000 takk til May

Dette innlegget er May sitt. Fordi hun er nemlig så søt at hun har hjulpet meg med det store problemet mitt på bloggen som jeg ikke var teknisk innstilt nok til å fikse selv. For at hun har fikset malen min og laget header til meg. Du er kjempe søt May og stor takk til deg. Besøk bloggen hennes : http://hettermay.blogspot.com

Gratulerer med bestått svenneprøve.

Store gratulasjoner til en av mine bestevenninder, Stephanie. Hun besto svenneprøven med glans og er offisielt en frisør. Jeg er kjempe stolt av deg vennen. Du er flink til det meste, og det er egentlig ingenting du ikke klarer. Ønsker deg all hell og lykke i livet. Jeg er veldig glad i deg, Steph.

P.S. I love you

Hvis ord kunne beskrevet savnet. Hvor mye jeg lengter, hvor mye jeg ønsker. Når du er her, eller jeg er der, hvor fort pulsen slår, hvor fort hjertet går. Om jeg kunne fylt opp et rom med tankene jeg hatt og har om deg. Om jeg kunne holdt deg i hånden hver dag. Om jeg kunne kysset deg god natt hver kveld. Om jeg kunne forklare hva du betyr. Men hver gang jeg prøver føler jeg at alt blir for dumt. Ordene for å beskrive deg føles så fattige. Ordene for deg eksisterer ikke enda. Og kanskje de aldri vil. Følelsene du gir meg. Kriblingene som aldri vil forsvinne. Drømmene som besøker meg hver gang jeg lukker øynene. Jeg drømmer av og til med øynene åpne også. Jeg elsker livet fordi du er en del av det. Jeg elsker vinteren nå, bare fordi du eksisterer. Jeg er ikke redd for mørket lenger fordi du ba meg ikke være redd. Jeg er aldri alene fordi du er alltid med meg i hjertet mitt. Svart er like vakkert som rødt fordi jeg så det med deg. Da jeg for første gang så inn i øynene dine så jeg alt og alt ga plutselig en mening. Den eneste form for redsel og frykt jeg nå kan kjenne må være redselen og frykten for å miste deg. Ingenting annet kan noen gang skremme meg. Du er lyset i mørket, og grunnen til at jeg ser farger. Du er smilet om munnen min, og hjertet mitt som slår. Du gjør meg hel, og fyller meg ut på alle måter. Du har lært meg godt og vondt, du har lært meg rett og galt. Du har lært meg å elske. Og av den grunn så elsker jeg deg.

Trøtt i trynet med stor F!?

Jeg er faktisk så trøtt nå at jeg tror jeg halvsover. Jeg er egentlig ikke helt sikker. Hadde hvertfall en trivelig søndag med mamma og lillebror, så kom Martine på besøk etterhvert. Nå sitter jeg og baby'n min her å slapper av før vi skal gå å legge oss. Tenkte bare jeg skulle 'hola at ya' for å si god natt. Så koselig og snill er jeg da altså. So have a nice night, don't let the pedophile bite. Neida, sov godt! Jeg er trøtt i trynet lol. Dog dette bildet er litt gammelt, men en fin forklaring på hvordan jeg ser ut når jeg ikke er helt med.

Sunday, sunday people

Da venter jeg på at middagen skal bli ferdig. Gleder meg for nå er jeg skikkelig sulten. Jeg har vært på matprat.no, det jeg alltid plager meg selv med når jeg er sulten. Og funnet en lekker middag mor kan lage. Etterhvert skal jeg lese litt, rydde rommet mitt og deretter skal jeg ha en helaften med mamma i kjellestuen med peisfyring og telys. Kjøpt inn masse godteri og funnet frem en god film. Jeg fikk forresten pakke i posten fra Nelly forrige uke. Nydelige sko. Har tatt bilder av dem, men finner så klart ikke kabelen til kameraet. Men siden jeg skal rydde etterpå så kanskje jeg finner den. Får pakke i posten denne uken også fra pappa, med klær og Koranen på norsk. Gleder meg, og det blir utrolig spennende å lese den. Har den foreløpig på engelsk, men har ikke fått lest så mye i den. Vi blogges senere, det lukter mat her så jeg må gå opp.

Ødelagt

Klikker på bloggen her nå ass! Skjønner ikke hva som har skjedd. Eller hvorfor dato ikke vil komme frem, hvorfor det står "posted by" eller om du trykker på "continue reading" så kommer det ikke noe annet enn akkurat det du allerede har lest. En skulle jo nesten tro at det kommer noe mer nå du trykker på en knapp som sier "fortsett å lese"

Jælp eller hjelp

Jeg får ikke til å få bort "posted by" og "continue reading" og dato vil heller ikke vises. Dette skjedde da etter jeg lastet ned en ny template. Uansett hva jeg gjør (har ikke gjort så mye) så vil da altså dette ikke fjerne seg..

TRUE BLOOD

Jeg har blitt helt hektet på True Blood. Bokstavelig talt HEKTET. Du vet du er hekta når du snakker om serien som om du skulle kjent alle som er med i den. Når det blir et normalt samtale emne for deg og vennindene. Når du bruker hendelser i serien for å poengtere, argumentere eller forklare noe som foregår i det virkelige liv. Og ikke nok med at jeg ble totalt avhengig av denne fantastiske tv-serien, så er jeg faktisk forelsket i en av skuespillerene. Dette er jo håpløst. Det hadde jo vært koselig å være forelsket i han her om jeg visste at jeg skulle se på han i resten av sesongene, men han måtte jo såklart dø! Han er finere enn Edward Cullen, foreløpig hvertfall. Og han snakker til og med svensk. Dessuten er han vampyr! Og han skulle gjerne fått bitt meg.

Han er så vakker at jeg faktisk gråt når jeg så han for første gang. Vi jentene har nå countdown til New Moon, og S3 True Blood. Er det ikke nok vampyrer for oss stakkars jenter på en stund nå?

Good Mornin' Norway

Da ble det morgen igjen da gitt. Nå har jeg akkurat spist en god frokost, og jeg har faktisk drukket melk (med sjokopulver). Leste i avisen fra igår om to tilfeller pedofili. Blir bare mer og mer sjokkert over mennesker. Nå skal jeg ut å lufte babyen min, Pati. Etterfulgt av en god og varm dusj. Skal på kjøretime om ikke så lenge også så egentlig må jeg bare legge fra meg pc'n og kjappe meg. Ha en god morning alle sammen. Så blogges vi,
stay tuned.


















Slenger med et søtis bilde av meg og babyen min.

FUCKED UP

Konspirasjon. Død. Mordere. Løgnere. Korrupsjon. Penger. Terror. Barn. Uskyldige. Religion. Manipulering. AMERIKA.

Ta en titt på filmen Zeitgeist.

Influensa shit

Influensa, min kjære trofaste venn har vendt tilbake til meg. Febertokter, sår hals, så vondt i hodet at jeg ikke klarer å tenke helt klart. Men jeg jeg overlever. Det er litt godt å være syk, for da handler det kun om deg selv. Nå har jeg for eksempel fått godteri og brus, skal se film og bruke hele dagen, og dagene det tar på å bli frisk til å slappe av. Og bare slenge rundt i huset mitt. Har veldig lyst til å se Personal Effects og noen episoder av One Tree Hill. Og etterhvert skal jeg lure lillebroren min til å lage taco til meg. Utrolig hva en storesøster kan få til. Jeg hadde også lagt planer om å sortere ut alt av det jeg ikke bruker på rommet mitt, men det er et krevende prosjekt og jeg tror jeg må la det vente litt. Da blir det donasjon av klær, accessories, sko, vesker og alt annet mulig rart. Jeg skulle ha skrevet, men jeg blir bare så utrolig misfornøyd med alt jeg begynner på når det gjelds skrivingen at jeg tror jeg skal vente en ukes tid før jeg skriver noe igjen. Det er irriterende og hele tiden bli misfornøyd. For det som kan skrives ikveld og se utrolig bra ut ikveld ser idiotisk ut imorgen. Jeg, Stephanie, Silje og Tina har bestemt oss for å dra på The Convention på lørdag. Det er den siste kvelden, og den kvelden alt det morsomme skjer. Og jeg gleder meg faktisk skikkelig. Det er nå tre år siden sist, så det er kanskje på tide. Det er også noe annet å finne på enn å sløse bort pengene sine på det dårlige utelivet vi har her i Kr. Så det blir en koselig litt annerledes kveld. Sånn sett bort i fra det jeg har fortalt her nå så kommer jeg ikke på noe mer når det gjelds den hverdagslige fronten.

Jeg scrolla i bloggen min isted og så at jeg skrev et innlegg mens jeg var i Oslo, dagen før jeg egentlig skulle ta flyet hjem til Kr. Altså 19.09, der skrev jeg at jeg var sikker på at jeg kom til å forsove meg til flyet mitt hjem. Og gjett om jeg gjorde. Jeg hadde en skikkelig herlig drøm, og klarte ikke å våkne. Så når jeg først våknet så var klokken fire og jeg skulle ta flyet klokken fem. Det var tragisk, men jeg vet jeg ikke ville gått glipp av den drømmen der uansett. Så jeg ble like gjerne igjen i Oslo en uke lenger jeg.

Jeg fikk rosen mens jeg enda levde

Jeg klarer ikke være uten deg. Jeg vil ikke. Jeg klarer ikke. Jeg skjønner ikke hva du har gjort mot meg, men jeg kunne ønske jeg klarte å hate deg for at du får meg til å ville ha deg så mye. Istedet for har jeg blitt en myk person med alle disse følelsene jeg ikke visste jeg hadde i meg. Så mange tårer jeg ikke visste at kroppen min kunne produsere. Du har tatt hjertet mitt, og slik det ser ut nå så får jeg det vel aldri tilbake. Jeg klarer ikke slutte å tenke på deg. Jeg klarer ikke slutte å bry meg. Jeg kunne ønske jeg kunne fått dette vekk fra meg. At jeg kunne være sterk igjen. For dette gjør meg kun svak og avhengig. Jeg vil ikke være avhengig av deg. Jeg vil ikke føle at jeg ikke puster skikkelig hver gang vi må si hade. Jeg vil ikke være så svak som dette. Jeg vil ikke ha hodet mitt fylt med bare deg, deg, deg. Du har forvandlet meg. Og gjort meg helt avhengig. "Jeg elsker deg" er ikke lenger tilstrekkelig. Du fortjener å høre så mye mere.

Oslo Pics 19.09.09-25.09.09

No longer birthdaygirl

Da sitter jeg her og har plutselig ikke bursdag lenger. Jeg synes faktisk det er litt rart at jeg i det ene øyeblikket hadde bursdag til jeg plutselig i det andre øyeblikket ikke hadde bursdag. Jeg har nå blitt 'stor' jente. Jeg er nå nitten år. Og jeg har aldri opplevd noe som føles mer unødvenidig enn å være nitten år. Jeg kunne ønske jeg var sytten. Da var alt så herlig. Og ingenting hadde konsekvenser. Jeg var fremdeles et barn. Noe jeg vil kvalifisere meg selv som enda også. Bare at nå er jeg faktisk voksen i Norges øyne. Som nittenåring så har jeg ingen flere fordeler enn jeg hadde som attenåring. Den eneste forskjellen på disse to alderene er at jeg får kjenne på at jeg blir eldre. Og det gjør meg sliten i huet å tenke på. Jeg blir faktisk eldre nå. Gid jeg kunne vært sytten for alltid. Jeg 'møtte' på en måte meg selv da jeg var sytten, og jeg lærte mye. Jeg fant ut hvem jeg vil ha i livet mitt da jeg var sytten, og jeg ble 'meg'. Og nå vil jeg bare være barn og liten for alltid. Jeg vil ikke starte på 'voksen livet' og jeg vil ikke gjøre 'voksne' ting. Jeg kunne ønske jeg gikk i barnehagen og fikk muligheten til å vokse opp på nytt. Eller at jeg bare kunne levd for alltid uten at noe forandrer seg fra slik det er nå.

Sykt

Det er sykt at noen kan knuse hjertet ditt og at du fremdeles kan elske den personen med alle de knuste bitene..

Olsen på nye eventyr.

Nå er det en rimelig god stund siden jeg har blogget, men jeg har ikke hatt så mye tid til den slags før nå. Jeg kom hjem til KR på fredag som var. Og har koset meg den måneden jeg har vært borte. Den siste uken ble i Oslo (19.09.09-25.09.09) med Martine. Vi hadde det kult og lo hele uken. Jeg var med på folkehøgskolen hennes og fikk møtt noen trivelige og søte mennesker. Og jeg fikk se en ny side av Martine. Mesteparten av tiden ble brukt til å holde munnen om flaska, shoppe, le, og være i byen. Vi brukte også en unødvendig stor sum med penger, men det er jo oss to i et nøtteskall. På onsdag møtte vi Nasse som jeg hadde savnet (og nå savner) så utrolig mye. Hun tok oss med på en kul plass hvor vi alle ble litt for fulle. Jeg og Nasse fikk snakket om hva som er hendt og hva vi har gått glipp av i hverandres liv. Vi danset og rocka hele natten og dagen etterpå bar det ut på enda en fyllekule. Men Olsen klarer alt. Jeg tok med Martine på Bislett Kebabhouse. Det sjokkerte meg at hun ikke hadde vært der før. Vi var også på Malik's og der spiste vi Norges beste hamburger. Alle som har mulighet må dra på de to plassene. Har du ikke smakt god mat før så får du smake det der. Jeg skulle ha gjort mye mens jeg var i Oslo men tiden løp fra meg så jeg får ta det igjen neste gang. Jeg håper det blir snart.

25. sept skulle jeg og Martine ta flyet sammen hjem, slik som i gamle dager. Først hadde vi stresset og snakket i flere dager om hvordan vi skulle komme oss til Gardemoen. Og vi avtalte i fleng slik at vi kunne møtes og ta flytoget sammen. Men siden jeg er litt mere tørst en Olsen nr. 2 så drakk jeg dagen før vi skulle hjem, noe Olsen nr. 2 ikke orket. Så det ble til at jeg dro til meg, og hun dro til seg. Derfor tok jeg bussen rett utenom døren min. Og Martine dro til byen for å møte moren sin og ta toget. Jeg sitter på bussen og kjenner følelsen av at jeg ikke vil dra hjem. Men biter det i meg og vet at jeg drar tilbake når jeg vil igjen. Etter en halvtime på bussen så avbryter sjåføren tankene mine og forteller at det har vært en stor kollisjon på E6 som gjør at vi blir sittende i trafikken, og vi vil bli veldig forsinket. Han sa at de som hadde dårlig tid måtte gå av bussen og finne seg en annen måte og komme til Gardemoen på. Jeg fikk 'paranikk' (blanding av panikk og angst) og snakket med to kjekke gutter som var på vei hjem fra Garden. De hadde det enda mer travelt enn meg, og var på vei hjem for første gang på et år. Vi bestemte oss for å hoppe av bussen og spleise på en drosje sammen til Lillestrøm og ta flytoget derfra. Det var så vidt vi rakk flytoget. Og guttene måtte vente på meg og hjelpe meg med kofferten min. Da vi ankommer Gardemoen så hadde jeg glemt å kjøpe meg billett til toget. Og kortet mitt streika. Til slutt fikk jeg snakket med en vakt som sa jeg kunne betale billetten min med kontanter. Til slutt fikk jeg møtt Martine og vi roet oss og tok en røyk. Men da vi skulle sjekke inn hadde Martine feil referansenummer. Og alt ble stress igjen. Jeg hadde for mange kg med meg, men jeg fikk kommet gjennom fordi. Alt i alt føltes det som om at noen prøvde å gi meg et tegn om at jeg ikke skulle hjem.

Men nå er jeg glad for at jeg dro hjem for det var utrolig godt å se igjen familien og jentene mine som jeg har savnet utrolig mye. Og jeg håper at neste gang jeg drar på eventyr så blir de med.
Det var mye mer som skjedde på denne turen, men som ikke egner seg i en blogg. Så det får vi ta igjen senere. Jeg har nå kun skrevet om en pitteliten millimeter av hva jeg har bedrevet tiden min med den siste måneden. Og resten kommer senere.

Idag har jeg vært med Jannicke på flyplassen og det var trist. Jeg var også på kjøretime og skal prøve å ta lappen fortløpende nå. Jeg har møtt Silje og Martine. Og ikveld håper jeg på besøk av Stephanie og Silje. For jeg skal nemlig bake muffins og lage kakao! Vi blogges senere. Og når jeg orker legger jeg ut bilder. I mellomtiden får du kose deg med det som er på Facebook.

Jeg sitter hjemme til pappa nå. Og skulle vært i sengen for lenge siden. Men tiden har fløyet fra meg. Kjæresten min har ringt meg, og vi har snakket lenge. Og når det gjelds gutten min så går tiden så altfor fort. Jeg kunne ønske hvert sekund jeg deler med han var en dag. Og hvor mange dager hadde vi da hatt. Jeg gleder meg skikkelig til å se Zak, mamma, mormor, Pati og jentene mine. Det som er så dumt med meg er at jeg savner folk så fort. Kunne ønske jeg klarte å gå en stund uten å kjenne savn. Nå hører jeg på Cheb Khaled - Kalma nbrik. Tror det er ynlings sangen min fra nå av. Arabisk musikk er så herlig. Det tar meg med litt lenger bort, en plass der du ikke har vært. Nei, jeg må legge meg nå. Dette går ikke, jeg er skuddsikker på at jeg forsover meg imorgen. Og da må jeg ta nattbuss. Og da gråter jeg faktisk høyt på ekte!

What's up?

Har hatt en skikkelig kose dag i dag. Til tross for at jeg glemte at jeg skulle på MR. Men får ny time neste uke, så det ordner seg. Våknet av terror tlf fra Stephanie. Hun gir seg jo ikke med det aller første, og hun vet at jeg legger på når jeg sover og slår av lyd. Så at hun kan jobben sin er det ingen som skal ta fra henne. Var hvertfall skikkelig godt å se henne igjen, har savnet henne masse selv om hun ikke har vært borte lenger enn en liten uke. Hun har blitt kjempe brun, og tatt nydelig tattoo! Satt hjemme til henne idag og koset oss, Steph, Tina og Silje. Og etterpå dro vi ut å spiste. Stephanie glemmer aldri noen, så vi fikk alle kjempe fine gaver. Jeg fikk meg et tre album som jeg ønsket meg, som jeg skal ha feriebildene til Jannicke og meg i. Og det nydelige hjerte smykket med diamanter i. Tina fikk stilig lommebok og Silje fikk et stort hjerte smykke som kledde henne skikkelig.

Når jeg fant fram smykke bildet så fant jeg også noen andre bilder på kameraet mitt. Koselige bilder fra Trondheims turen til meg og Jannicke. Savner Jannicke kjempe masse. Savner også shopping, middag på Egon og fliringa på den turen. Men mest av alt, savner jeg Jannicke! Som er det beste, og det meste.

Nå skal jeg legge meg i sengen, se på The L Word, snakke i tlf og slappe av bare. Deilig til meg. Lenge siden jeg har slappet skikkelig av, helt alene. Deilig å være alene også av og til. Og jeg trives faktisk med å være alene av og til. Det er deilig og befriende. Og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Og imorgen skal jeg rydde rommet mitt og mekke sammen et par sider i scrapbook.

Jeg er tøff

Jeg er skikkelig stolt over meg selv. Jeg dro på sykehuset idag, og jeg tok blodprøvene. Jeg er flink. Jeg ble litt svimmel, samtidig som jeg hadde lyst til å gråte. Men jeg kom til tenke på at jeg er 19år og det ville ikke sett særlig smart ut om jeg hadde grått. Så jeg beit i meg tårene og var kjempe tøff. Som alltid.

Nå sitter jeg på kjøkkenet og lurer litt på hva jeg skal tulle sammen til middag. Jeg er sulten, og har lyst på noe godt, men som også skal være sunt og spennende. Og hva kan vel det være?

Ellers må jeg få si til deg der oppe, det er kjekt med varmegrader, men hadde vært kult om du slapp frem solen også, så jeg kunne fått gjort noe med den elendige bikiniskillen min som kun jeg ser.

Narkis + Kristiansund = <3 ?

Narkotika. Jeg kunne skrevet til neste år, bokstavelig talt. Og i dette innlegget skal jeg ta for meg narkotika i Kristiansund. Og jeg kan fortelle meg en gang at jeg er flau, jeg er flau over dere alle. Dere har ikke lenger muligheten til å skjemme dere, fordi dere har dopet bort alt av vettet dere har, så jeg skammer meg for dere. Virkelig!

Det er overdose, det er småbarn og narkotika, det er foreldre og narkotika, det er rett og slett narkotika. Overalt. Det er ikke mulig å gå ut å nyte en bedre middag med vennegjengen uten å se dette, det er ikke mulig å ta seg en øl eller kveld ute på byen uten å se dette, det er så å si ikke mulig å legge seg om natten lenger engang uten å tenke på dette. Jeg ser flere jeg har gått på skole med, mennesker jeg har kjent i mange år, småsøsken av mennesker jeg kjenner, storesøsken, foreldre, småbarnsforeldre. Det er alle som er blitt rammet av denne ”kule” narkotika trenden. Og det er kvalmt å se på. Jeg vemmer meg. Det er gått for langt. Og noen er faktisk nødt til å sette ned foten. Det er skjedd en stor forandring blant ungdom. Foreldre trenger ikke lenger være redd for at barnet skal drikke for tidlig, eller kanskje prøve et trekk av en sigarett. Jeg vil anbefale alle til å være obs på menneskene rundt seg. For det er narkotikaen en burde være redd for.

Jeg ser mennesker jeg en gang kjente godt, mennesker jeg brydde meg om, mennesker som var en del av livet mitt en gang. Men det er ikke de samme menneskene lenger, de menneskene jeg ser nå er mennesker som er døde uten å være døde. Mennesker som allerede har gravd sin egen grav, det eneste de ikke vet selv enda er dato, sted og tidspunkt.

Det er også noe spesielt med disse unge foreldrene. De som har blitt gravid og satt et liv til verden. De skjønte kanskje ikke at når de valgte å beholde fosteret som da lå i magen, at engang så kommer da det som ikke lenger er foster, men som da er blitt til et barn ut. Og skal da leve, ha mat, omsorg, kjærlighet og et stabilt hjem, samt stabile foreldre som er egnet til det det vil si å være en forelder. Dere tror det bare er å spytte ut unger i hytt og gevær. Og jammen er det tøft å være mor i en alder av 19-20år når du enda ikke har lagt fra deg alkohol vanene dine, dopen og ut hver jævla helg. Ja, det er tøft. Rett og slett kult, eller nei, mente jeg forkastelig? Ja, det var nok det jeg mente ja. For dere som enda ikke er klar over det; dop og barn hører ikke sammen. Om du vil skade deg selv, vær så god. Men ikke ta med deg uskyldige liv på døds veien din!

Og jeg kan si det sånn på slutten her, at den som introduserer narkotika til det som står meg nærmest synes jeg utrolig synd på. For da skal jeg gi deg både sted, dato og tidspunkt.

Hjemme alene med Aicha!

Jeg har nå skrev 5 innlegg, og alle forsvinner når jeg lagrer. Nå er jeg forbanna, og gidder ikke skrive noe, da jeg har skreve overlangt alle 5 gangene. Dere får høre om livet mitt imorgen. I mellom tiden, kan ikke dere fortelle meg noe spennende da?

Love!

Migrene what?

Det er så tidlig nå. Det er nå mennesker våkner for å starte dagen, og jeg har ikke avsluttet min enda. Kunne ønske jeg ikke var så døgnvill. Og at jeg klarte å finne tilbake til deg gode gamle deilige døgn-rytmen. Det hadde vært herlig, og ikke så altfor mye å be om?

Hvertfall, grunnen til at jeg er våken nå er fordi jeg har så sinnsykt vondt i hode. Jeg hadde ikke klart å sove uansett hvor hardt jeg måtte prøve. Dunk, dunk, dunk.

Men før hodepinen inntok livet mitt idag så hadde jeg en veldig koselig kveld. Hjemmelaget pizza med min beste, og mamma, film, godteri og latter! Det er ingenting som er bedre enn latter. Jeg kunne spist latter til frokost, lunsj, middag, kvelds og det hadde mettet meg. Latter er deilig.

Jeg har ikke så veldig mye å skrive om akkurat nå, så det blir litt tørrprat her, men det er vel greit det også i ny og ne. Alt trenger ikke være så seriøst hele tiden. Nå ligger Aicha å drømmer i fanget mitt. Hun er så nydelig. Jeg kunne ønske hun så selv hvor pen hun er. Det er sykt at hun er så pen, vakker, uskyldig og herlig uten å vite det selv. Men det er det som er sjarmen med en hund.

Er hun ikke bare helt utrolig vakker? Dette er skjønnhet.

Jeg er så forelsket at det føles vondt og håpløst. Visste ikke at det kunne bli vondt, når det egentlig bare skal være godt. Men det er vel dette som er skikkelig forelskelse. Jeg elsker gutten min. <3

I like it, I love it!

Sammen kunne jeg gått rundt hele jorden med han og aldri følt noen form for å være sliten. Jeg kunne bodd med han på gata og likevel ikke gjort annet enn å smile å le. Dere kunne tatt fra meg alt, men han hadde dere aldri fått tak i. <3

Men oppi all denne frustrasjonen så er savnet av Prinsen det aller største problemet mitt. Jeg har aldri opplevd noe slikt som dette før. Det er så intenst, ekte og kjærlighet. Jeg unner alle å få bære på denne følelsen jeg bærer og ruger på! Uansett hvor frustrert og lei jeg er og har vært de siste dagene så klarer jeg smile og glemme litt, takket være gutten som eier livet mitt! Gutten som jeg elsker og som jeg vet aldri kommer til å svikte meg på noen måter. Gutten jeg vil dele alt med og som jeg vil gi alt til. Gutten som er min, og jeg er hans. Han er mine gode sider, og jeg er hans.

Det er umulig og ikke like deg, det er umulig og ikke smile når du smiler. Latteren din kan fylle et rom med sorg glede. Kysse ditt kan varme en kald vinterkropp. Lyset du bærer på kan lyse opp en mørk høstkveld. Du er mer enn alt, jeg vet bare ikke hva jeg skal kalle det enda.